tirsdag 17. mai 2011

En maraton i bunad og søte kaker....

Endelig kunne jeg henge bunaden i skapet. Etter å ha vært gjennom to helger med konfirmasjoner og en 17.mai, med dertil tilhørende mye god mat og maaange søte og gode kaker, så er det uendelig deilig å kunne ta finklærne av og puste ut.
De to siste helgene har det dreiet seg om disse fire fine jentene, fire søskenbarn som ble født med bare noen ukers mellomrom. De er jentene til mine eks svogre/svigerinne, og det var flott å bli bedt i konfirmasjon til tre av dem. En hadde selskap lørdag 7 mai, to den 8.mai og den siste nå på søndag den 15. Leon var i storform, og holdt de fleste i ånde. Heldigvis var det mange til å passe på røveren, og det trengtes ,for det var mange trapper og sjøen like utenfor.
Hun som sto konfirmant nå på søndag holdt tilogmed konsert sammen med sin onkel og imponerte med sitt fiolinspill.
Nathalie fikk et stort ønske oppfyllt, hun fikk spise ubegrenset med softis.
Leon var fortsatt i storform,selv om dette var tredje selskapet,og med den energien var det ikke rart om slipset kom litt på skeiva....
I det siste selskapet hadde alle de fire søskenbarna på seg sine nye fine bunader. Alle er Romsdalsbunader fra forskjellige bygder.....
Jeg syns alltid det er spennende å se hvordan de forskjellige bordene er pyntet og hvordan bordkortene er....
Så ble det 17.mai.....en våt og regnfull dag. Jeg hadde medfølelse for alle de som trasket i toget ute i regnet, og det tok sin tid for å få varmen i kroppen etterpå.
17.mai er barnas dag, og det føles riktig og naturlig for oss besteforeldre å dra til skolen der barnebarna hører til, ihverfall nå når våre egne er voksne.
Regnet la nok en demper på alle leikene,men barna var stort sett fornøyde likevel.
Dagen ble avsluttet med en familiesammenkomst i Paradiset med koldtbord og kaker. Men nå er det slutt på de store kaloririke måltider....eller ? Det er tid for ferie, og ferie betyr sen middag....