På godt og ondt ......

Den siste uka har vært en annerledesuke, på godt og vondt ! 22 juli ble vår lille verden forandret, det som ikke skulle gå an,skjedde i all sin gru.

Opp i alt det triste skulle vi prøve å glede oss over at jeg og gubben hadde 23 års bryllupsdag den 23. Ettersom det var jazzfestival i Molde, hadde vi planlagt en kveld på byen,og da gjerne med middag , men lysten til det forsvant som dugg for sol,etter hvert som virkeligheten gikk opp for oss.
En liten tur på dagtid ble det da, og vi trodde jazzparaden som går hver dag i 12-tiden, var avlyst. Det var den ikke....bare helt annerledes. Det gjorde et sterkt inntrykk da de nærmet seg,med biskopen i front sammen Lionel Batiste , Jazzlogen spilte sørgemusikk og tror det var mange som hadde tårer i øynene, men det var en verdig markering.

Etter Rosemarsjen på mandag ,var det mange som la ned sine blomster ved Rosepiken på Rådhusplassen.

Dette bildet syns jeg er så vakkert! Jeg har lånt det fra nettet, håper det er i orden for Roger som har tatt bildet.
Tirsdag 26. fylte go'gutten vår ,Leon , 2 år. Sjarmisen elsker traktorer og biler,så det ble noen til i samlingen.....

På hjemmebane ser det ikke ut for tiden...mor skal ha mer veranda. Så da drar det ene med seg en del merarbeid og utvidede prosjekt, så nå får jeg 30 kvm mer veranda nede og 14 kvm utenfor loftstua. Plena ovenfor huset ble aldri brukt, så den ble tatt bort. Her skal vi legge belegningsstein, men det bli nok ikke i år...tror jeg.
Er så heldig at både senior og junior er maskinkyndige,så her er det ikke snakk om innleid hjelp.
Blir spennende fremover ettersom verket skrider frem. Får se hva vi rekker før den 18 aug., for da er det ferie igjen......

Alanya Castle

I Alanya,mellom Kleopatrastranda og Østre Stranden,ligger Alanya Castle . Muren som slynger seg rundt omkring på halvøya er 6500 m lang og har 140 tårn. Borgen ble bygd mellom år 1226 og 1232 ,og jeg kan levende forestille meg at noe lett arbeid var det ikke ,utrolig hva de greidde med håndmakt.
Jeg og John hadde vært der en gang før,men for Mona var det første gang...og som den ivrige fotograf som hun er,tror jeg nok hun angret på at hun ikke hadde kameraet sitt med. Hun fikk greie med mors lille rosa pocket,så det er hun som har tatt de fleste bildene.
...litt hensatt til forgangen tid,bortsett fra den grønne bossdunken....hadde passet bedre med brun !

Mona minstemann som kom nedover og ferierte siste uka sammen med mamma og pappa.
Gjett om jeg er glad for at det er bilvei helt opp ! Vel opp har men en fantastisk utsikt over Alanya. Her ser vi vestre del av Alanya og Kleopatrastranda.
En del privatboliger er bygd innenfor murene....
...og her ser vi Østre Stranden . Omtrent midt på bildet,ca 2,5 km øst for sentrum, ligger Oba , hvor vi har leilighet.
Det er veldig godt tilrettelagt for turister med plankestier og trapper opp til utkikspunktene. Har en høydeskrekk, føler en sikkert ubehag når en kikker over muren, for her snakker vi om høyder !


Blått hav , blå himmel...og ser en godt etter så har det forvillet seg en svale på bildet ...

Veldig mange flotte motiver for fine bilder.
Her har turbåtene et av sine badestopp...en får vel et lite inntrykk hvor langt det er ned.....


En av de mange sisternene..
Et slikt sted må oppleves, det blir så annerledes enn å se på bilder. Å rusle omkring og kjenne blomsterduft og høre lydene av gresshopper og sikader, det blir himmelvid forskjell.
Tror Mona er glad for at vi tok turen.... av og til kan være godt å gjøre noe annet enn å ligge på solsenga.....

Sommer...hvor er du ?

Ettersom vi har vært på ferie i 14 dager, var det mye å ta fatt på i hagen. De fleste av rosene gikk heden sist vinter,så der var det bare noen tørre kvister som stakk opp. Som den romantikeren jeg er , så falt valget på 3 forskjellige i rosatoner, passer kanskje ikke så veldig godt til rødt hus, men trøster meg med det at det blir mot et hvitt gjerde.....

Jeg har også bestemt meg for at jeg skal legge duk på de fleste bed,med singel oppå, for jeg har ikke helse til å stå på hode og knær i alle bed for å holde ugresset borte, ikke har jeg spesiellt lyst til det heller. Ser frem til å kun nyte blomsterprakten og slippe å ergre meg over alt ugresset !

Blå valmuesøster liker like lite regnet som meg. I går var det en kjempefin dag...i dag regner det igjen !

Ser at jeg må beskjære mine syriner snart,det begynner å bli noen tørre greiner etterhvert, med kun litt blomster i toppen.....
Har et litt kjølig forhold til akkeleie, jeg hadde en som spredde seg som pesten.....
disse to har jeg fått av min datter og er av den mer rolige sorten, som ikke sprer sine gener i hytt og pine...
I drivhuset spirer og gror det. Tomatplantene ser litt stusslig ut,men kan vel ikke forvente annet med så lite sol og varme, det blir nok bedre etter hvert. Koser meg i drivhuset ,og det er rene balsam for sjelen å sitte der inne å prikle ut småplanter, og se dem vokse , få knopper og så sprette ut.
Vi laget drivhuset på begynnelsen av 80-tallet,da vi flyttet inn i nytt hus, og vi var veldig ivrige første årene,og hadde massevis av agurk og tomat,pluss at vi dyrket all slags grønnsaker ute. Men etterhvert som ungene begynte å "strømme på", ble det mindre tid og ork til å dyrke frem så mye selv. Noen år lå det der helt uten en eneste plante, men nå har jeg funnet lysten igjen, og syns det er trivelig å pusle med såing og se hva en får frem. Været spiller ihvertfall ingen rolle, fikk nytt tak på det i år, så nå er det både tørt og lunt der inne.

Noe å hvile øynene på.....

Å være på ferie under sydens sol såpass tidlig på sommeren, er for en blomsterelsker rene paradiset. Så mange fremmede planter, men også mange som vi kjenner igjen som små potteplanter her hjemme....
Da jeg fikk øye på dette treet en dag på vår vandring i Oba,der vi har "hytte", falt jeg nesten helt i staver...noe så vakkert ! Men mine kunnskaper strekker seg ikke så langt at jeg vet navnet, men blomstene var som små klokker,og blomstringen var sikkert på hell, da bakken under var helt lyseblå. Jeg prøvde meg en gang i tiden på en Bougainvillea som potteplante,men den levde ikke så veldig lenge. I sørlige strøk vokser den som store trær, og du verden så vakre !
Jeg elsker blå blomster, og øynene ble straks dradd mot denne klatreplanten. Har sett den før på forskjellige steder der nede, og tror det er viltvoksende praktvindel...kanskje....
Denne her ligner på blåregn , men jeg er så langt fra noen ekspert.....
Denne var jo litt søt da.....
Overalt var det busker og trær som denne....ja da mener jeg blomsten og ikke Mona minstemann :) Vet hva den heter , men nå står det helt stille........
Kaktusen var akkurat kommet i blomst .....
....og den var i mange farger....
Noen trengte ikke blomster for å fange oppmerksomheten, litt lurt å ikke berøre.....
Senere en gang skal vi ta oss en tur opp i høyden, opp i fjellene, der er det sikkert en masse fine og fremmede blomster, særlig da tidlig på sommeren før det blir for varmt og tørt.
I dagene fremover er det vel mitt eget villniss som må få oppmerksomheten. Det merkes at en har vært borte i 14 dager, tro hvem som har sådd all den vassarven i hagen min ?

Akkurat nå gidder jeg ikke å tenke på det, jeg går heller ut å plukker meg en bukett liljekonvall fra egen hage,og så skal jeg sitte å nyte lukten av den mens jeg lar feriemodusen langsomt fordufte.
Ønsker alle en fin helg.....kanskje får vi sol !

En maraton i bunad og søte kaker....

Endelig kunne jeg henge bunaden i skapet. Etter å ha vært gjennom to helger med konfirmasjoner og en 17.mai, med dertil tilhørende mye god mat og maaange søte og gode kaker, så er det uendelig deilig å kunne ta finklærne av og puste ut.
De to siste helgene har det dreiet seg om disse fire fine jentene, fire søskenbarn som ble født med bare noen ukers mellomrom. De er jentene til mine eks svogre/svigerinne, og det var flott å bli bedt i konfirmasjon til tre av dem. En hadde selskap lørdag 7 mai, to den 8.mai og den siste nå på søndag den 15. Leon var i storform, og holdt de fleste i ånde. Heldigvis var det mange til å passe på røveren, og det trengtes ,for det var mange trapper og sjøen like utenfor.
Hun som sto konfirmant nå på søndag holdt tilogmed konsert sammen med sin onkel og imponerte med sitt fiolinspill.
Nathalie fikk et stort ønske oppfyllt, hun fikk spise ubegrenset med softis.
Leon var fortsatt i storform,selv om dette var tredje selskapet,og med den energien var det ikke rart om slipset kom litt på skeiva....
I det siste selskapet hadde alle de fire søskenbarna på seg sine nye fine bunader. Alle er Romsdalsbunader fra forskjellige bygder.....
Jeg syns alltid det er spennende å se hvordan de forskjellige bordene er pyntet og hvordan bordkortene er....
Så ble det 17.mai.....en våt og regnfull dag. Jeg hadde medfølelse for alle de som trasket i toget ute i regnet, og det tok sin tid for å få varmen i kroppen etterpå.
17.mai er barnas dag, og det føles riktig og naturlig for oss besteforeldre å dra til skolen der barnebarna hører til, ihverfall nå når våre egne er voksne.
Regnet la nok en demper på alle leikene,men barna var stort sett fornøyde likevel.
Dagen ble avsluttet med en familiesammenkomst i Paradiset med koldtbord og kaker. Men nå er det slutt på de store kaloririke måltider....eller ? Det er tid for ferie, og ferie betyr sen middag....