Ettertanke....

Ennå ei uke er gått,med sin mange små og store hendelser, heldigvis uten store sorger ,men en salig blanding av glede, bekymring, frustrasjon og lettelse, slik er det vel å være mor. Vi vil alltid det beste for barna våre, og ,ihvertfall jeg, "lever" med de hele tiden. Har de det bra,har jeg det bra...men har de motgang, føler jeg med de og prøver så godt jeg kan å hjelpe og komme med gode råd.
Denne uka har hatt sine små øyeblikk ,både positive og negative.

Min nye mobil som jeg kjøpte forrige uke, nektet plutselig å sende meldinger,noe som er et must for meg. Etter en 3-kvarters samtale med Telenor,med mye trykking og bytte av sim-kort fra ny til gammel telefon og tilbake, og etter at ungdommene hadde vridd hjernen, gikk turen til Elkjøp,hvor jeg la frem problemet. En hyggelig ung mann fann ut av feilen som lå "dypt " inne i telefonen, så nå sender jeg meldinger i vilden sky. Smilefjes til Elkjøp for god behandling!

Sønnen i huset har i mange dager sittet og skrevet rapport til sin fagprøve, og hadde omhyggelig lagret notatene etter hvert som han hadde skrevet, ....og så fikk han ikke åpnet dokumentet! Full krise, og jeg som den hønemor jeg er(tror jeg) fikk tårer i øynene da jeg visste hvor mye og mange timer han hadde jobbet med den. Ikke greidde han å åpne den på vår stasjonære heller, og to av søstrene ble satt på saken. Den ene måtte bare gi opp, men yngstemann ,Emoen, greidde via et skoleprogram å åpne det. Da hadde sønnen imidlertid greidd det selv også, så alt ordnet seg til slutt, og ut av skriveren kom 9 tettpakkede sider med bilder og det hele. Måtte bare det bli godkjent nå da, så han kan få fagbrevet sitt, godgutten. Når han attpå alt fikk problem med bilen på vei hjem,var det liksom fullkomment, så nå kjører han mammas Quattro til han får skiftet ødelagte deler.

Trodde alt skulle være enkelt for henne som var utvekslingsstudent i fjor. Hun hadde forsikret seg om at hun fikk godkjent 2.året som hun gikk i USA. Hun hadde også forsikret seg om at matte ,det trengte hun ikke og at karakterene hun fikk ,kom til å telle like mye som norske karakterer. Hadde jeg hatt den rådgiveren her,skulle jeg ha ristet ham(henne). Nå viser deg seg at hun må gå opp som privatist i matte og engelsk for å få vitnemål, og karakterene fra USA er så og si null verdt,selv om hun gikk ut med kun A-er på vitnemålet. Tror det er en del lærere og rådgivere (unnskyld) som trenger en oppdatering når det gjelder akkurat det der. Hun taper poeng som blir gitt 2.året + at hun får dobbelt opp med arbeid i de fagene hun må ta igjen. Når hun attpåtil har en biologilærer som til stadighet refererer til det som var gjort i 2.klasse, så er det ikke rart at Tonje er overarbeidd og fortvilet. Hadde noen fortalt henne at året i USA ville gjøre skolegangen mer vanskelig,så hadde hun aldri dratt dit. Mitt råd til alle foreldre: gjør ihvertfall grundige undersøkelser før du sender barnet ditt som utvekslingsstudent . Kan hende det koster mer enn det smaker!

Liker godt å ta bilder,og må ha mitt lille pocketkamera i umiddelbar nærhet. Men denne uken sa det takk for seg, sikkert batteriet , for uansett innstilling ,bare ruller bildet på skjermen. Da blir det nytt på'a mor tenker jeg. I første omgang blir det vel et lite hendig lommeformat, men ønsker meg et "skikkelig" et da med tid og stunder.

En gledelig ting, har visst at jeg skal bli bestemor igjen en stund nå, så i slutten av juli blir det nok sykhusbesøk istedetfor sydentur. Nina venter nr 4....hadde vært moro med en gutt nå ettersom de 3 andre er jenter.

Dette var et glimt av uke 3, en egentlig helt vanlig uke. Takk til dere som er innom, legg gjerne igjen en hilsen, da blir jeg glad!

Ønsker alle en flott helg og en begivenhetsrik uke ! :):)

PS: Daniel besto fagprøva med glans:)