Tid for hjem....

Emoen har i lengre tid ønsket seg en ny farge på veggene på sitt lille rom.Tapeten er den samme som ble lagt da vi innredet loftet for mange år siden,husker ikke hva år det var heller nå, kanskje jeg begynner å bli gammel...hmm. Ihvertfall ville ikke emoen ha den gule tapeten lengre, farga strider jo helt imot yndlingsfargene til emoer, så nå ville hun ha det helt lyst.På forhånd hadde hun satt det meste ut på loftsgangen,var det fremkommelig ? Nei, det var verre enn at lynet hadde slått ned. Hun hadde også brukt nesten en rull med maskeringstape, så selve arbeidet skulle være fort gjort. 3 liter maling ble kjøpt inn, og etter middag var det bare å begynne. Et så lite rom med skråtak og store vindu tar ikke langt tid å male,sånn en times tid. Min kjære gemal måtte også opp å se hvordan det ble...hm , hvitt, var kommentaren....han såg ikke at det var "perle" ikke hvitt !! Når sant skal sies ,så har han papir på at han er fargeblind,så han får vel være unnskyldt, hehe.Han holdt seg klokelig unna etterpå, for han er "allergisk" for alt malearbeide, og har mildest talt ingen forståelse for at kvinnene i huset vil ha litt "nytt".
Strøk nr.to tok vi etter dagsrevyen ,og det var det...nytt rom på et blunk. Foreslo det til gemalen at nå kunne jeg ta loftsgangen i samme rennet.......Syns den røde fargen dreper alt lys og er grundig lei den, så vi får se når emoen har tømt gangen for eiendeler.

Til nytt rom hører også nye gardiner. Vi hadde vært å kikka , så jeg visste hvilken hun ville ha. Sorte ensfarga(hm) ,og med lyse vegger mangler det vel bare at hun ønsker seg rødt og sort stripet sengetøy. Tenkte også at Tonje som er i USA skulle få nye gardiner til hun kommer hjem,så jeg hadde allerede tatt bilde av noen i sølv og sort og mailet bortover, og de falt absolutt i smak,det var akkurat noe slikt hun hadde tenkt seg. Så at det var 30% på akkurat disse gardinene var midt i blinken.

Det som er bøygen med å henge opp gardiner på loftet er at det er to trekantvindu med ett vanlig i midten.Da spør jeg om råd, hvordan løser jeg det? Sist så sydde jeg trekantgardiner,

litt kjedelig kanskje...Og hva med det vinduet i midten, emoen har løst det med en plakat med en hodeskallet som dekker hele vinduet, men hva med Tonjes...hun er litt mer feminin.

VÅRTEGN

Sitt og lurer på om det er vår eller ikke . Fant disse små Gravmyrtblomstene ved husmuren og lurer på om de har kikka frem altfor tidlig. Ellers så er det ikke mye som er så vårlig av seg, regn og 2,2 grader. Værre blir det vel....det er meldt snø ,stakkars Gravmyrt !

...og stakkars meg, jeg avskyr snø og kulde !

DIM CAY....for spesiellt varme dager

Det finns et spesiellt sted ,langt oppe i Dim Valley noen kilometer øst for Alanya,et sted der det er svalende å komme til når sommersola blir litt for intens for oss vanlige hvite nordmenn. Dim Cay er stedet der tyrkerne selv bruker når de trenger litt avbrekk i en hektisk hverdag, og de tar ofte med hele familien for grilling og bading. Det er mange restauranter oppover elva,og sittegruppene er gjerne laget som flåter uti elva ...eller oppe i trærne, her er det bare å velge! Vi pleier å ta oss en tur hver sommer, og vi syns det er deilig å bare sitte og duve på flåtene,
eller ta et forfriskende bad i elva.Først virker det iskaldt,for vanntemperaturen ligger vel på ca 20-21 +...noe som er nesten 10 mindre enn i sjøen der nede, så kroppen får nesten sjokk, men etterpå er det bare deilig.
Dim Cay er stedet for å gjøre ingenting,bare slappe av. Tyrkerne kan gjerne dra opp bare for å sove noen timer...og tro meg,det gir en helt spesiell følelse.
Dette er Mona, håndduken min var bløt etter all badingen så den trengte en vask.......
Mat mangler det heller ikke, deilige grillspyd med lammekjøtt +++. En kan også selv fange fisk i en brønn,og så få den grillet, har ikke prøvd det enda,men så og si alle innfødte foretrekker fisk.

Litt lengre nede i dalen blir det nå bygget en megastor demning, som skal forsyne Alanya med strøm, og etter hvert vil hele dalen ovenfor bli under vann. Egentlig veldig trist for da blir det ingen flere turer på "vår" restaurant...da blir den noe vi kan huske når vi ser på bildene derifra.
Håper inderlig at vi også i sommer kan komme dit en tur, at ikke den er lagt under vann ennå.


Mona....en av de tøffeste i familien.

Merhaba !

Når det stormer og blåser slik som i kveld , er det hyggelig å kunne dukke ned i fotoarkivet som etterhvert rommer adskillige bilder fra familibegivenheter..og ikke minst fra mange av våre ferieturer. I kveld er det sommer i Alanya som får meg til å kjenne suget i magen. Bare tanken får meg nesten til å telle dager til neste gang vi skal nedover.
Vi har en spesiell strand vi pleier å være på. På strand nr.5 har vi etter hvert blitt godt kjent med alle som jobber der, og vi blir hjertelig tatt imot når vi kommer. De vet hvordan vi vil ha det og vi som stamgjester får vi også sengene billigere.
Deilig å kunne sette seg på strandrestauranten og ta en liten pause under parasollen og kanskje ta seg en lett lunsj.
Blir vi lei av stranda,eller det er for høye bølger, kan vi gå til bassenget. Deilig med avveksling fra strandlivet av og til,og det ser ut som ihvertfall Tonje og Alex nyter det...de gleder seg også til 23 juli, da blir det ferie til lands og til vanns.Mona i Oba Park som ligger rett nedenom leiligheta.
Har tatt med meg vaffeljern nedover, og vi pleier å varte opp med nystekte vafler når vi får besøk. Tror nok de infødte i naboblokka lurer på hva i all verden jeg gjør på når jeg setter igang vaffelpressa. Det lukter ihvertfall bedre enn når de griller fisk,hihi.

Nei ,det skal bli deilig den dagen vi kan sette oss på flyet til Antalya. Og det er alltid en viss spenning hvem som henter oss på flyplassen, er det Ahmet...da går det i 130 ....den trafikkulturen der kommer jeg aldri til å forstå,heldigvis er veiene kjempefine.
Nei nå skal jeg finne senga,og kanskje drømme om sommer,sol ,sand og sjø. Iyi geceler!

Min lille Emo...

Hei, la meg få presentere Mona ,vår Emodatter. Akkurat som sine medsammensvorne ,går det veldig mye i ruter og striper,rødt,sort og hvitt. Mora er vel ikke like begeistra , men trøster meg med at innholdet kan være bra om jeg ikke ikke liker innpakninga.
Så igår skulle jeg hente henne på skolen i Elnesvågen, og emoen fikk grei beskjed om å kle seg "normalt", vi skulle tross alt på sykehuset . Jeg skulle liksom kunne se folk i øynene ,og det er vanskelig hvis en går sammen med en fremtoning i stiper og ruter.
Tenkte det da jeg kjørte innover i solskinnet at det hadde vært deilig å skifte om til sommerdekk , ja det hadde vært himmla fint med ny bil også. Spesiellt etter at et vindkast tok ene døra og vrengte den , etter det er den brukbar, men langt fra fin. Er så grundig lei av den snart 14 år gamle Caravellen...tenk å ha en A4.....ingen over og ingen ved siden. Med lyse skinnseter...det er meg.På vei gjennom Malmefjorden, synes jeg oppfatt noe på radio 1FM om at tåka hadde begynt å lette, lurte på hva i all verden de snakket om i solskinnet. På andre sida av Tussentunellen møtte vi veggen, grauttjukk tåke. Hmm,og jeg som alltid trodde det var andre veien, for nesten alltid er det vi "nordafor" fjella som har styggest vær.
Etter et par små ærender i byen,ankom vi Øre nese hals , et kvarter før tiden.Og under over alle under,en spirrevipp av en dansk lege fikk det unna i en fart, så det går faktisk an å bli ferdig 5 min. før vi egentlig skulle være der. Så nå blir det mandelfjerning på emoen,eller eMona som hun skriv på nett. Håper det blir slutt på alt som heter halsonde heretter.
Ha en kremtefri aften og en natt uten hoste....in my dreams !

Savn og ventetid.....

I dag er det på dagen 4 måneder igjen til Tonje igjen står på norsk jord igjen etter 10 måneder i USA. Håper selvfølgelig at ho kan komme hjem litt før, men det er returdatoen på billetten hvis den ikke blir forandret.
Var vel totalt uforberedt på at det skulle bli så tungt å si adjø, og ikke for å snakke om savnet etterpå. Selv om jeg hadde hatt måneder på å forberede meg på, kom det som et sjokk å sende 16-åringen fra seg. Vet at det kommer naturlig på et senere tidspunkt,det at ungene drar ut,men ikke når en er bare 16 år, det føltes helt feil.
Veldig tøft gjort å ta ut på ei 36 timers reise..til fremmed land og fremmende mennesker. Men ho har greidd seg bra så langt, selv om det har vært dager med hjemlengsel. Trur nok ho ikke kommer til å angre i ettertid , for oftest så angrer en mest på ting en ikke gjorde og ikke det man gjorde. Tungt å ta farvel med kjæresten<3

Har også ei datter til som også har lyst til å prøve det samme, men jeg veit ikke om jeg som mor orker å gjennomgå det en gang til. Egoistisk kanskje vil mange tenke, men det blir et stort tomrom, en vegg som er borte, heldigvis da bare for ei stund.

Heldigvis for internett...msn og nettby.Si hva dere vil om det, men for meg har det "berget" meg igjennom siste halvåret. Har hatt mang ei fin morgenstund med kontakt over "dammen"...før leggetid der borte. Lange brev og korte meldinger på nettby, det har blitt en del "savne de" sendt over til den andre siden av jorden. Lykken er å ha tilgang nett=fred og ro i et morshjerte.

GO'NATT !

Igår kveld var jeg barnevakt for mine tvillingbarnebarn. Mens det var bestefar som tok seg av tannpussen, var det jeg som skulle synge god natt sang. Charlotte og Maria er egentlig veldig enkle å få i seng...bare de har sine kjære uunværlige kosehunder,Da jeg spurte hvilken sang jeg skulle synge, var det ønske om Fagros og Dagros.
Denne sangen har jeg sunget "noen" ganger før, alle mine 5 barn og nå mine 3 barnebarn har denne sangen som en av sine favoritt-go'natt sanger:

Kom Fagros,kom Dagros,kom Litago' og Stjerna.
kom Blomros med bjølla for nå er det kveld.
Kom Kranslin og Kolla og vesle stutekalven,
kom driftekua like fra Dovrefjell.

Kom alle mine kuer,kom heimatt til båsen,
for kattepusen venter på silsupen sin.
Og sola ho gøymer seg snart bakom åsen,
og kaster sitt gull over Snøfjelltind.

Og mjølk skal vi kjøla i brunnen uti hagen,
og mor kokar grauten,så alle får mat.
Så et vi og kviler,for slitsom var dagen,
og rydder så bordet for kopp og fat.

Småguten har vore med far utpå jordet,
og slite og strevd som en storvaksen kar.
No er han så trøtt at han sovner ved bordet,
med busserullermet som putevar.

Valentinsdag .

I dag er det Valentinsdagen,ikke det at den har noen tradisjon hos oss, men markerer den fordi at jeg da får anledning til å legge inn bilde av denne nydelige rosen.

Likevel vil jeg ønske alle mine kjære og alle mine venner...A Happy Valentins Day !

Stor klem fra meg !

ALANYA.....OBA

I skrivende stund er det 5 måneder og 10 dager til jeg for 12. gang drar til Alanya på ferie. Vi har funnet vårt ferieparadis, og jeg håper vi kan få mange turer dit de neste årene også. Da vi i 2004 bestemte oss for å kjøpe leilighet der, må jeg vel innrømme at jeg var litt skeptisk. Hva med alle de andre stedene vi ikke hadde sett,vel hadde vi vært både Mallorca,Grand Canaria og Kypros flere ganger,men ennå var det mange steder jeg kunne tenkt meg å besøke.
Det ble altså handel...ca 70 milliarder lire, et grusomt tall,men det var før de strøk 5 nuller.
John foran blokka vår.
Vi kjøpte ikke i et typisk turistkompleks, nei vi lever og bor i blokk sammen med bare helt vanlige lokabefolkning,vi er de eneste "utlendingene",og vi trives med det.

Gata vår.

Hver mandag er det marked rett nedenfor oss, en kilometer med frukt,grønnsaker og klær...ja egentlig nesten alt en har bruk for.Må beundre folka som hver eneste dag,på forskjellig sted hver dag, som begynner å rigge til salgsbodene tidlig på morgenen , henter inn varene og holder det gående til kl 7 om kvelden. Her kan en nesten handle seg rik, 4 kilo appelsin for 5 kr f.eks, og da er de nyplukka og veeeldig saftige, mmmm. Vi har en stamrestaurant,Memos. Det er de samme som solgte oss leilighet og som driver den. Vi får alltid en hjertelig mottakelse når vi kommer nedover,og vi føler vi kommer "hjem". De stiller opp for oss,og samme hva vi spør eller ber om....no problem, mum ! Ja, for alle kaller meg mum,føler meg nesten beæret...."ungeflokken" begynner å bli stor etter hvert da :)
Må innrømme at jeg får litt "sug" i magen når jeg ser på bildet fra Memos, har veldig mange gode minner derfra. For oss som liker øl, kan jeg ikke unngå å nevne "Efes", de fleste ølmerker kan bare gå hjem og legge seg, nei Efes er toppen !

Det er godt å ha noe å se frem til, og et av de ,for mitt vedkommende, er ferieturen til Oba.Det er ennå flere måneder til, men i mellomtida koser jeg meg med hundrevis av bilder fra tidligere turer. Synes jeg kan kjenne varmen og blomsterlukten, og høre glade tilrop "Heia Norge !"

Venter på våren...

Som det sommermennesket jeg er,synes jeg vinteren har vært lenge nok,skjønt det har jo ikke vært vinter heller,for det meste is og sørpe.
Så for noen dager skjedde det noe...sola titta frem:) Det tok ikke mange minuttene før min kjære gemal hentet frem solstolene,han er vel akkurat en like mye livsnyter som meg, og det gikk faktisk an å sitte der i sola ei stund. Nå har vi det sånn laga at vi har veranda i vinkelen mot sør,det var nøye planlagt da vi bygde hus i 1982,og der kan det bli ganske varmt til sine tider. Så om lørdagen var det vel borti 15 + ,og det var like før jeg slipte til solstrålene på min vinterbleke kropp.
Beviset for at våren snart er kommet til Hoem, ser dere her :Snøklokkene titter trofast opp ganske tidlig, men mange andre følger også raskt etter. Om en måneds tid,hvis ikke vi får haugevis av snø ja, så lyser det vel i mange av beddene. Åh så deilig det skal bli. Er vel heller ikke den helt store hageentusiasten, de grønne fingrene hoppet over meg. Min mor trivdes best når hun sto med nesen i blomsterbeddene,og hun fikk det til å spire og gro overalt,mens jeg har like mye ugress som blomster. Dessuten har jeg en hagegal datter,Nina, som har gjort mange stumme av beundring over hagen hennes. Får vel be trønderan på besøk når våronna skal gjøres,hihi.
"Tornerose"Jeg elsker roser, ikke det at jeg har så mange av de i hagen, men det er verdens nydeligste blomster. Husbonden liker dem ikke...påstår de stikker ! Hmm.
"Tornerose" eller Dornröschen som det er det egentlige navnet,er utvilsomt favoritten. Den har en nydelig rosa farge og duften...den er helt himmelsk.
Håper min lille busk kommer med mange roser i år også, ja vi gleder oss til sommeren, ikke sant?

Grand Prix

Så har det vært Grand Prix-finale igjen.Har vel aldri hatt den glødende interessen,men da jeg svitsjet over til NRK etter å ha sett "Farmen",kom jeg på at Maria Haukaas Storeng hadde kvalifisert seg.Er litt stolt da vet du,for bestefaren til Maria var mitt søskenbarn. Litt lite kontakt med slekta på min fars side,og stor aldersforskjell,gjorde at jeg aldri ble kjent med mange av mine søskenbarn der,men likevel..slekt er slekt. Derfor syns jeg det var spesiellt kjekt at Maria vant ikveld,må vel heie på henne når hun skal til Serbia også....Heia Maria !
Vi har også møtt henne på Roseby,der hun opptrådte før jul 2004
Mona (som da var blond)var fremme og fikk autografen...og så måtte jeg naturligvis ta bilde da selvfølgelig.

Tanker ei kveldstund.....

Som 5-barns mor har jeg erfart at "ungene"flyr litt til og fra i ungdomstida,de flytter ut og etter ei stund flytter de hjem igjen.
Til slutt kommer tidspunktet for å fly ut for godt,og jeg syns teksten "Soon you'll fly" beskriver alle mine tanker.Av våre 5 bor bare den minste hjemme,en har ennå 4 mnd igjen i USA og 3 har skapt sine egne hjem.Snart blir det vel bare vi to "gamlingene" igjen her hjemme.Slik er livet:)


SOON YOU'LL FLY

Lyrics & Music: Karen Taylor Good / Åge Aleksandersen

You think you have the strength of an eagle
and all the wisdom that the wise old owl has learned.

But what's true, my child,
beautiful and wild,
you are really just a tiny baby bird.

Chorus;
Soon you'll fly.
Soon you'll fly.
I'll be here
watching on the ground.

Soon you'll fly.
Oh, how you'll fly.
I'll be sad
and alone and proud.

I have always known this day was coming,
I have always known you'll leave the nest.

Have I thought you all I should,
was my teaching any good?
And can I honestly say
I've done my best?

Chorus;
Soon you'll fly.
Soon you'll fly.
I'll be here
watching on the ground.

Soon you'll fly.
Oh, how you'll fly.
I'll be sad
and alone and proud.

You must travel far.
You must travel fast.
You must travel alone.

In my heart I will
always be with you,
though my babybird has flown.

Chorus;
Soon you'll fly.
Soon you'll fly.
I'll be here
watching on the ground.

Soon you'll fly.
Oh, how you'll fly.
I'll be sad
and alone and proud.

Brød og nostalgi.

Ettersom sola fann det for godt å kikke frem, så spirte det frem en anelse arbeidslyst,og fikk for meg at jeg kunne godt ha tenkt meg lukten av nybaka brød.Skam å si det , men det er lenge siden sist.Som sagt så gjort,og resultatet ser dere her.
Når vi snakker om brød,har jeg lyst å vise frem vår mors gamle velbrukte trau.Ble veldig glad da det var akkurat meg som fikk arve det.Det er ikke få brøddeiger som har blitt knadd her,og dessuten brukte ho det når ho laga potetlefse...noe av det beste jeg vet.Det har sett sine beste dager med med store sprekker,men for meg har det verdi.
Nå tilbringer det tida som pensjonist til pynt i kjellerstua,men hver jul kommer det til heder og verdighet.Da tar vi det opp og fyller det til randen med frukt og godteri...og det er også det siste av "julepynten" som blir satt bort.Det har fått stått fremme på stua helt til nå,men i morgen skal jeg sette det ned i kjellerstua igjen, for så å bli tatt opp igjen i varmen om 10 1/2 måneder.

Vinter og fastelavn.

Var en snartur utom døra igår ,men da kun for å ta disse bildene,men også da for å kunne si at ,joda jeg går ut om vinteren.
Det alle vet som kjenner meg,er at å vasse i snø ,er liksom ikke min greie.Men snøen kom,og været går det som sagt ikke an å være herre over,og jeg må innrømme..dette satt langt inne..at det er nå veldig fint da,helst når sola skinner.

Så har vi hatt fastelavnhelg,og både riset og bollene var på plass.Det er utrolig hvor mye enkelte kan greie av boller med (rikelig)krem.

Ja,jeg skal ikke nevne navn,men det varmer et svigermorshjerte når noe faller såå i smak:)

Etter å ha fått meg kontor før jul,har jeg ikke hatt tid eller ork til å systematisere alt i mapper og permer,så igår hadde jeg meg ei økt,fikk unna noe arbeid jeg skulle ha gjort for flere dager siden.Ser egentlig for meg et kontor der permene står sirlig på rad og rekke,...og jeg har FULL oversikt.Kan jo alltids drømme.

Nå er det faktisk nesten blå himmel,så idag får vi nok se sola,den har vært temmelig fraværende i det siste. Aberet med det at da kommer alle mine "husdyr" frem...hybelkaninene,så da var det bare å dra frem støvsugeren..ha en strålende dag!

På besteforeldrekaffe.

Fikk ei melding fra Nina for ei stund siden,om jeg ville komme på besteforeldrekaffe i barnehagen til Charlotte og Maria.Tenkte at det ville vært koselig og bestemte meg etter hvert for å dra.Orka ikke kjøre oppover,da Nina likevel skulle nedover til helga,så det blei buss...grei måte å komme seg fra A -B.Fra å komme fra Romsdalskysten med bare veier,møtte jeg vinteren i Trøndelag...hurra for den.Jeg var vel ikke akkurat vinterskodd,men heldigvis så ble jeg henta på busstoppen,bakken hos Nina hadde jo ikke jeg hatt en nubbesjanse på(se for dere Bambi på glattisen).
På barnehagen ble vi møtt av strålende tvillinger,og en haug med barn og besteforeldre. Etter vi hadde fått kaffe og kaker,ble vi underholdt med sang av ungene.Bestemor måtte også få se dukkestua,for både Charlotte og Maria er noen ordentlige dukkemødre.
Gode venner og tvillinger i barnehagen.

Trodde jeg skulle slippe unna vinteren etter jeg var kommet vel hjem igjen,men neida, i skrivende stund laver snøen ned.Her er det bare å forberede seg på innomhuslige syssler.Har da mange prosjekt som ligger på "vent",så kanskje jeg skal børste støv av noen gamle planer imorgen.