Var vel totalt uforberedt på at det skulle bli så tungt å si adjø, og ikke for å snakke om savnet etterpå. Selv om jeg hadde hatt måneder på å forberede meg på, kom det som et sjokk å sende 16-åringen fra seg. Vet at det kommer naturlig på et senere tidspunkt,det at ungene drar ut,men ikke når en er bare 16 år, det føltes helt feil.
Veldig tøft gjort å ta ut på ei 36 timers reise..til fremmed land og fremmende mennesker. Men ho har greidd seg bra så langt, selv om det har vært dager med hjemlengsel. Trur nok ho ikke kommer til å angre i ettertid , for oftest så angrer en mest på ting en ikke gjorde og ikke det man gjorde.
Tungt å ta farvel med kjæresten<3Har også ei datter til som også har lyst til å prøve det samme, men jeg veit ikke om jeg som mor orker å gjennomgå det en gang til. Egoistisk kanskje vil mange tenke, men det blir et stort tomrom, en vegg som er borte, heldigvis da bare for ei stund.
Heldigvis for internett...msn og nettby.Si hva dere vil om det, men for meg har det "berget" meg igjennom siste halvåret. Har hatt mang ei fin morgenstund med kontakt over "dammen"...før leggetid der borte. Lange brev og korte meldinger på nettby, det har blitt en del "savne de" sendt over til den andre siden av jorden. Lykken er å ha tilgang nett=fred og ro i et morshjerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar